Philippe Jambon

Da Philippe Jambon og kona Catherine etablerte sitt lille domene i landsbyen Chasselas i Nord-Beaujolais i 1997, var regionens viner i krise. Overproduksjon av billig Gamay med høy avkastning hadde drevet prisen på druer til et historisk lavpunkt og mange vinbønder i området slet med å overleve. Philippe hadde derimot en helt annen produksjonsmodell i tankene. Med skånsomt jordbruk og grundig kjellerarbeid, kunne det unike jordsmonnet i Nord-Beaujolais produsere enestående viner med lang levetid. Det tok ikke lang tid før Philippe ble kjent i hele Frankrike som en virkelig visjonær vinprodusent. I løpet av 20 år har paret kjøpt en håndfull mikroparseller i og rundt Leynes, et bratt terreng som skiller det sørlige Burgunds kalkrike jord fra granitten i Nord-Beaujolais. Nesten alle vinmarkene til Philippe er sørvendte og skåner Philippe for problemer med riktig modning. Vinen dyrkes økologisk - eller som Philippe uttrykker det – "logisk, uten kjemikalier".
Philippe's kjellerarbeid er notorisk eksperimentelt og kan endres mellom årgangene. Ulike cuvéer kommer og går, etablerte dogmer blir tråkket på - han har for eksempel blandet botrytisert 2004 Chardonnay, 8 år på fat, med en Gamay fra 2011! Til tross for eksperimentering er det minst to konstante regler Philippe arbeider etter: Ingen tilsetningsstoffer av noe slag brukes, og vinene tappes ikke på flasker før de er helt klare. I virkeligheten er disse to det samme, for Philippe mener at lang tid på fat hjelper til med å dempe de såkalte feilene knyttet til null-SO2 vinproduksjon. Som hovedregel er maserasjonstiden lang og vinene kan tilbringe mellom 18 måneder til 5 år på fat. Ironisk nok utmerket Philippe seg en gang som student i ønologi og jobbet for noen av Frankrikes mest anerkjente lærere, der han lærte reglene for konvensjonell vinproduksjon. På spørsmål om hvordan den tiden påvirket han, spøker han med at han lærte om "alt som ikke må gjøres”.

Foto: Øystein Nordrum Solvang