Klimaendringer og vin del 1: No Control

Hva skjer med vinproduksjonen når været blir mer ekstremt?

Tekst: Mathias Lyngholm Dardeau
Foto: Hans Petter Hval

I vår artikkelserie om klimaendringer og vin har vi snakket med en rekke av vinbøndene vi jobber med om hvordan et mer ekstremt klima påvirker vinproduksjonen deres. Først ut er Vincent Marie (No Control) fra Auvergne – midt i Frankrike.

– Både jeg og alle mine venner og kollegaer som produserer naturlige viner, har de siste årene hatt problemer på grunn av klimaendringene.

Det var det første Vincent Marie (No Control) sa til meg da vi skulle ha en skikkelig prat om klimaendringene. Jeg var mentalt forberedt på at vi skulle fokusere på hvorvidt det ble for varmt eller tørt for å dyrke druer uten hjelpemidler, men praten gikk umiddelbart til noen steg senere i prosessen, altså selve gjæringsprosessen, og min nysgjerrighet var offisielt pirret.

– Det er mye vi ikke vet hundre prosent sikkert, forklarer han.
– Og det er mye som vi ikke kan vite før det har gått lenger tid. Men vi er alle enige om at noe kommer til å måtte endres med måten vi arbeider på hvis vi ønsker å fortsette å lage den typen vin vi lager nå, og som både vi og våre kunder verdsetter.

Vincent har et tydelig ønske om å produsere friske, mineralske og delikate viner (for dem som kjenner vinene hans her i norge er de seneste årenes viner strengt tatt kraftigere enn det som er typisk, 2021 vinene er mer representative for Auvergne stilen, om det går an å si), og da blir han nødt til å endre deler av sin praksis.

– Grunnideen min er å leke meg med forskjellige former for plantestyring og bruk av dyr for å påvirke blant annet nitrogenet i jordsmonnet, og prøve å finne tilbake til friskheten vi hadde i vinene som kom herfra tidligere.

Så da kommer vi tilbake til poenget, han og «alle» han kjenner har problemer med vinene på mer eller mindre årlig basis. De gjærer dårlig. Druer har nemlig en serie med kvaliteter som gjør at de gjærer enkelt og godt for så å bli til vin. Han nevner først og fremst nitrogenet som fungerer som næring til gjæren, og syrenivåene i frukten. Når det ikke er nok vann produserer ikke druene nok nitrogen og syrenivået blir lavt. Druene blir altså tørre, det vil si at det blir mye sukker, de får feil pH-verdi og lite av det gjæren trenger for å leve. Han omtaler dette som kjemisk ubalanse i vinen. 

 Da vi besøkte ham i august 2022 hadde han nylig anskaffet en ny vinmark, en liten en, på ett mål, der har han begynt å implementere noen av teknikkene for å motvirke dette. Han mulker (1) vinrankene for å beholde fukt i jordens øvre lag, og skal fremover ha høns i vinmarken fra etter innhøsting og frem til mars det neste året. Gjødsel kommer til å bli viktig forklarer han, og det kan hende vi må tilbake til et polykulturelt system.

– Det blir for lite nitrogen i jorda og i druene slik som vi jobber nå. Det prates mye om permakultur om dagen, men det er noen fundamentale problemer med permakultur og vinproduksjon. For det første er vinranker en flerårig plante, så en vinmark er per definisjon en mangeårig monokultur. For det andre så produserer vi ikke bare druer, vi gjærer dem til vin, og det er en essensiell forskjell ved det. Gjærsoppen som bor på druene og som står for den spontane gjæringen må også ha mat, og nitrogen er viktig for dem. Så på en eller en annen måte må det komme nitrogen til i vinmarken. Jeg tror dyr er løsningen.

Når Vincent mulker slår han flere fluer i en smekk; Han holder på fukt i vinmarken, han lar plantematerialet han har kutta ned gi næring tilbake til jorda, og han hindrer for stor konkurranse mellom vinrankene og andre planter som lever i overflaten. Det han ikke løser med mulking er at været er blitt mer ekstremt de siste årene.

Med ekstremt mener vi at når det er tørt så er det mye tørrere enn det har pleid å være, og at når det regner så regner det mye, er det varmt er det veldig varmt osv. Det er ikke så lett å gjøre noe med, men det går an å tilpasse seg. Hos No Control er den valgte løsningen å endre på druetypene som plantes fremover. 

– Alle druene jeg planter nå er typer som naturlig har høye syrenivåer. I tillegg prøver jeg å finne gamle typer rotstammer å pode de nye vinrankene på. Det skal være fra massal seleksjon (2) for å unngå sykdom, og jeg ser etter typer som gror dypt for å ha bedre tilgang på vann i tørre perioder, som gror mye og som bidrar til høy syre i druene.

Så ved å luke og kutte planter for hånd i vinmarken (mye jobb) får Vincent materialeet han trenger for å mulke i vinmarken. Dyrehold skal tilføre nitrogen uten kjemi og med levende høner som naturlige gjødselspredere. Grepene han tar med nyplanting av drueplanter på alternative rotstokker vil gi bedre resultater med det klimaet vi har nå. Disse tre faktorene vil gi ham muligheten til å fortsette å jobbe med Gamay d’Auvergne og (forhåpentligvis) få resultater som ligner på det han ønsker. Allikevel ser han seg nødt til å plante helt nye druetyper også. Først og fremst har han begynt å plante Menu Pineau og Romorantin, som begge er druer med høy syre.

(1) fra engelske mulch. Det er å kutte ned plantemateriale (gress/høy/engblomster etc.) for å tildekke jorda med et såpass tykt lag plantemateriale at det holder på fukt og sakte gjærer og brytes ned og gir næring til jorda. Mulk er fremragende for alle mulige mikroorganismer som bor i jorda, det blir fullt av liv samtidig som grønne bladvekster ikke kommer til, fordi alt solskinn blir helt utestengt. Man mulker gjerne rundt stammen til planter man vil ha, dette er veldig enkelt å gjennomføre med vinranker siden de er flerårige. Så lenge vinranken sin stamme kommer opp over mulken, og det gjør den, så får vinranken både luft og sollys på toppen og fuktig levende klima under bakken med et mangfold av insekter og småkryp.

(2) selection massale. Bokstavelig talt å velge ut planter fra en hel masse alternative planter. I motsetning til å kjøpe kloner fra en plante og få en genetisk uniformitet i vinmarken som kan gjøre en vinmark spesielt svak ovenfor visse sykdommer. Massal seleksjon gjøres ved å sette stiklinger fra forskjellige planter fra lokalområdet som gir gode resultater. Vinmarken blir da i prinsippet besatt av masse sterke planter med varierende genetisk material, og dermed forskjellige styrker og svakheter. Biologisk mangfold med andre ord.