Who dis: Pineau d’Aunis

Thierry Hesnault fra Loire forteller om den skjøre og elegante slektningen til Gamay.

Thierry Hesnault er en ekte Loire-vinbonde som praktisk talt vokste opp i vinkjelleren til foreldrene. Senere har han jobbet på vingårder verden rundt, før han dro tilbake til Chahaignes i Loire. Der har han brukt mange år på å finne de eldste og kanskje mest unike vinmarkene i området. Kjelleren hans går dypt ned i det kalkrike jordsmonnet og er uten innlagt strøm eller vann. Den kalde kjelleren gir en lang og fin gjæring som resulterer i mindre fordampning av vinen, det er derfor ingen behov for å toppe opp. Vinene er laget med tålmodighet, og tappes først på flaske når vinene er drikkeklare. Når det er sagt så er dette lagringsdyktige viner som gjør seg enda bedre med et par år i kjelleren. Vi tok en prat med Thierry om hybriddruer, Pineau d’Aunis og hva som skjer når klimaet endrer seg.

– Pineau d’Aunis: Hva er det med den druen? Ikke mange lager enkeltdrueviner av den, men det er noen få, inkludert deg selv – hva er fordelene og ulempene med å bruke Pineau d’Aunis?
– Pineau d'Aunis er en skjør drue. Ofte utsatt for råte. Den må plukkes ganske sent i sesongen for å være perfekt moden. Ettersom vinene ofte blir veldig lette (avhengig av årgang), er den også delikat å vinifisere når det kommer til ekstraksjon for å beskytte mot oksygenet uten å være for mye reduktiv. Dessuten representerer den begrensede mengden tanniner og antocyaner (en type fargestoff) en utfordring for å produsere en vin uten svovel. Her spiller vinstokkenes alder en enorm rolle for farger, tanniner og dybde. Alle Centenaire du Vauperroux (en av Thierrys cuvéer) masereres i hele tre uker, og resultatet er veldig forskjellig avhengig av årganger.

En annen drue som Thierry er kjent for å bruke er hybriddruen 54-55 (blant annet brukt i hans pet-nat).
– Fortell om 54-55 hybriddruen. Hvorfor plantet du den og hvilke fordeler gir den? Hvem var den første som plantet og laget vin av druen?
– 54-55 er en krysning mellom tre typer hybrider, Seibel 446, Jacquez og Vitis Berlandieri. Mesteparten av tiden betyr tallene som refererer til en type hybrid det 54. anlegget i 55. rad. Min 54-55 ble plantet på 60-tallet og var den nest mest plantede hybriden i Frankrike med 27 900 hektar, nå ned til 764 hektar (bak 7053 Seibel, også kalt Chancellor). Disse hybridene ble plantet for å erstatte vinåkrene etter phylloxera rundt 1890-tallet. På den tiden representerte hybrider 25 % av den totale vingårdens overflate. 54-55 var mye plantet over hele den vestlige delen av Frankrike, og spesielt i Loire-regionen.

Mesteparten av tiden er 54-55 vinifisert som en lys rosé eller tanninrød med ekstraksjon. Ulempen med å vinifisere 54-55 er at druesorten når den plukkes for tidlig kan være «foxé», som betegner en gruppe aromaer som «jernholdig», «dyrepels» og «musky». Så enten plukker du den sent og ekstraherer for å få fyldige røde på 14,5 prosent med 6 g/l, eller så plukker du den for tidlig for å presse den med en gang og få en mager rosé.

– Klimaendringer: På hvilken måte påvirker klimaendringene din drue- og vinproduksjon?
– Produksjonen gikk veldig bra i starten, men 2016 ble et vendepunkt, spesielt i Sarthe. Siden den gang har vi hatt hagl og frost nesten annethvert år. Mine mest kjente viner kommer også fra mine skjøreste vinstokker, Chenin Blanc og Pineau d'Aunis, så jeg har måttet utvide bruken av hybriddruer for å kompensere. Det er ganske bemerkelsesverdig at volumet som høstes er mer eller mindre det samme hvert år, enten det er en «god årgang» eller en «dårlig årgang», er det alltid 30hl med samme overflate (2,5ha). Det skyldes også at vinstokkene er 60 år gamle og beskjæres i jakten på konsentrasjon.

– Din chenin blanc på flor fra slutten av 2000-tallet har blitt legendarisk for mange av oss, vil du gjøre mer ut av den stilen?
– Ja, det er for tiden noe 2015 under flor i kjelleren, og med den sjenerøse innhøstingen i 2022 har jeg nå tre fat med enestående Fosse Vineuse! (chenin blanc på flor, journ. anm).

Se hvilke viner vi har på lager fra Thierry her.

Foto: Solfinn Danielsen

Emil Olander fra Omada Vin i Danmark i samtale med Thierry Hesnault.

Previous
Previous

All that Jas

Next
Next

Sake 101